Det er to uker siden terrorangrepet på Westgate og ting har kommet litt mer på avstand, men er på ingen måte glemt. Det er først nå alle historiene dukker opp. En nær kollega av Lars var inne på kjøpesenteret da det skjedde. Han hadde med seg barna sine, og før de skulle delta på arrangementet for barn som foregikk ute på taket, skulle de bare en kjapp tur inn på en butikk for å kjøpe et dataspill. Mens de var der inne begynte de å høre skyting, de løp ut og gjemte seg under bilen som stod parkert oppe på takparkeringen. Der lå de helt til terroristene ropte "Hvor er alle muslimene? Hvor er alle muslimene?". De gikk frem og ble stilt noen spørsmål for å bevise at de var muslimer, så fikk de løpe avgårde.
Vi har kjørt forbi Westgate et par ganger etter at det skjedde og man kan ikke se stort, bortsett fra masse kulehull i veggene og knuste vinduer. I går så jeg noen bilder i New York Times tatt på innsiden av det som en gang var Nakumatt og Westgate. En heftig brann har herjet inne på matbutikken hvor gislene ble holdt. Dette trolig etter en eksplosjon satt i verk av det kenyanske politiet og militæret, i enighet med presidenten, for å få en slutt på de grusomme handlingene som ble gjort mot gislene der inne. Nå i etterkant savner vi å høre slutten på historien. Hvor mange var det som egentlig ble drept? Kenyanske myndigheter sier at det er litt over 60 døde, men hva med de 60 som var savnet? Terroristene hevder å ha drept 137, og det kan umulig være langt fra sannheten. Hva skjedde med terroristene? Myndighetene hevder å ha arrestert dem, men man har også hørt at de skiftet til sivile klær, kastet våpnene og stakk av. Kenya unnlater å fortelle mye her, helt sikkert for å avdramatisere alt sammen.
Jeg kan ikke legge skjul på at vi nå frykter nye angrep. Det er ikke lenger like hyggelig å dra på kjøpesentre eller andre offentlige steder. Jeg var for første gang etter terrorangrepet på Nakumatt på Village market på onsdag. Det var skikkelig sikkerhetskontroll for å komme inn på kjøpesenteret, der de før bare har sjekket under bilen med et speil og kanskje sett i baggasjerommet. Nå måtte alle ut av bilen mens den ble gjennomsøkt, både utenpå og inni. Det var bevæpnede militære sikkerhetsvakter inne på kjøpesenteret og stemningen var langt fra den samme som før. Hit kommer jeg bare til å dra når jeg absolutt må, og det er hvertfall slutt på å dra dit i helgene. Fra nå av får man finne på andre ting.
Her går livet videre, nesten som før. I helgen skal vi på tur til Naivasha. Vi skal bo på Kiangazi house, visstnok et veldig flott sted. Skal bli fint å komme seg litt ut av Nairobi nå. Første helgetur for familien på fire, vi gleder oss!
God helg!
Hilsen Ida
Vi har kjørt forbi Westgate et par ganger etter at det skjedde og man kan ikke se stort, bortsett fra masse kulehull i veggene og knuste vinduer. I går så jeg noen bilder i New York Times tatt på innsiden av det som en gang var Nakumatt og Westgate. En heftig brann har herjet inne på matbutikken hvor gislene ble holdt. Dette trolig etter en eksplosjon satt i verk av det kenyanske politiet og militæret, i enighet med presidenten, for å få en slutt på de grusomme handlingene som ble gjort mot gislene der inne. Nå i etterkant savner vi å høre slutten på historien. Hvor mange var det som egentlig ble drept? Kenyanske myndigheter sier at det er litt over 60 døde, men hva med de 60 som var savnet? Terroristene hevder å ha drept 137, og det kan umulig være langt fra sannheten. Hva skjedde med terroristene? Myndighetene hevder å ha arrestert dem, men man har også hørt at de skiftet til sivile klær, kastet våpnene og stakk av. Kenya unnlater å fortelle mye her, helt sikkert for å avdramatisere alt sammen.
Jeg kan ikke legge skjul på at vi nå frykter nye angrep. Det er ikke lenger like hyggelig å dra på kjøpesentre eller andre offentlige steder. Jeg var for første gang etter terrorangrepet på Nakumatt på Village market på onsdag. Det var skikkelig sikkerhetskontroll for å komme inn på kjøpesenteret, der de før bare har sjekket under bilen med et speil og kanskje sett i baggasjerommet. Nå måtte alle ut av bilen mens den ble gjennomsøkt, både utenpå og inni. Det var bevæpnede militære sikkerhetsvakter inne på kjøpesenteret og stemningen var langt fra den samme som før. Hit kommer jeg bare til å dra når jeg absolutt må, og det er hvertfall slutt på å dra dit i helgene. Fra nå av får man finne på andre ting.
Her går livet videre, nesten som før. I helgen skal vi på tur til Naivasha. Vi skal bo på Kiangazi house, visstnok et veldig flott sted. Skal bli fint å komme seg litt ut av Nairobi nå. Første helgetur for familien på fire, vi gleder oss!
God helg!
Hilsen Ida
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar